Sommeren står for døren og med den så kommer det årvisse utfordringer for våre firbente. Da er det lurt å ha en liten oversikt med tips og gode råd om hva man kan gjøre og hva man ikke bør gjøre.
A
ASFALT:
Asfalten er spesielt tøff mot hundens poter om sommeren. Dette skyldes at potene slites mer om sommeren og at de kan bli stygt forbrent i de varmeste timene på dagen. Vær især oppmerksom på ny, mørk tjæreholdig asfalt. Legg håndflaten din på asfalten og kjenn etter, er den ubehagelig varm bør hunden få på potesokker og turen legges til jordbunn/ skog i stedet.
ALENE HJEMME:
I Covidtid er det mange hunder som har vært mye hjemme sammen med familien. Nå er det viktig at man igjen venner den til å være alene hjemme før hverdagen setter inn. La eksempelvis hunden være alene ½ til 1 time daglig mens du foretar innkjøp m.m.
ALGER:
Ved spesielle vær og vindforhold kan blågrønnalger samles i så store konsentrasjoner at de kan være farlige for så vel mennesker som dyr. Algene forårsaker forgiftning hos hunden når den kommer i kontakt med dem f eks ved å drikke vannet i forbindelse med bading i sjøen eller ferskvann. Symptomer er oppkast/diarré – søk assistanse hos en veterinær!
B
BIL:
Det store tilbakevendende sommerproblemet for hundeeieren. Hvert eneste år omkommer atskillige hunder i overopphetede biler. Ubetenksomme hundeeiere parkerer uhensiktsmessig, eksempelvis: I skygge, men uten å tenke over at solen flytter seg, plutselig er bilen igjen plassert i full sol. Eller ved overskyet vær som hurtig endrer seg til en skyfri himmel! Selv i overskyet vær kan temperaturen i bilen hurtig nærme seg 60 grader celsius.
Derfor: Unngå å etterlate hunden i bilen i tidsrommet 08.00 – 20.00. Hvis du etterlater hunden i bilen så sørg for rikelig med ventilasjon og at hunden har adgang til friskt vann. Sørg for jevnlig tilsyn av hunden. Hvis det er mulig kan du med fordel installere et gitter bakerst i bilen slik at bakluka kan stå åpen når du forlater bilen.
Ingen liner, kobbel eller andre leiebånd på i bilen! Ta alltid hundens kobbel av når den sitter alene i bilen. Springer hunden over på forsetene eller på annen måte hopper rundt i bilen kan den fort sitte fast og få panikk. Hvert år skjer der kvelningsulykker fordi hunden etterlates med liner/kobbel på.
BORRELIA:
Der finnes flere forskjellige typer av borreliabakterien. Den typen som finnes i Norge kan gi forstyrrelser i hundens nervesystem (neuroborreliose – se flått).
BÅT:
Hvis du har din hund med ut på seiltur, så husk at også hunden skal ha på redningsvest. Skal du på åpent hav bør du sikre hunden med en line som er festet til båten – dette gjelder især seilbåter, som kan være vanskelige å snu. Husk å ta med nok ferskvann til hunden samt sørg for at hunden kan søke skygge for solen.
BILSYKE:
Bilsyke er en tilstand hvor hunden eller katten blir nervøs,utilpass, eller kvalm under kjøring. Det ses oftest ved bilkjøring og sjeldnere ved togtransport. Bilsyke rammer især valper. Ofte er hunders bilsyke forbundet med angst for å kjøre i bil og skal derfor «behandles» med trening snarere enn med medisin. Dersom medisin er nødvendig, kontakt veterinær for råd og valg av riktig preparat.
C
CAMPING:
Sørg for å sjekke i forveien at hunder er velkomne på campingplassen. Det er forskjellige regler om dette fra sted til sted og det blir mindre hyling på alle parter…
D
DRUKNE:
Har du basseng så sørg for at det er innhegnet på forsvarlig vis. Hunder som faller uti (uten oppsyn) kan få panikk når de ikke umiddelbart kan komme opp pga steile kanter – med drukning til følge. Vær især oppmerksom på valper og vannbassenger i hager.
DYRELIV:
Respekter skiltning om å holde hunden i bånd i områder med fugle- og dyrevilt i så vel skog som strand. I sommerperioden er dyreungene særlig sårbare. En omstreifende hund kan fort skremme eller skade viltet. Husk og respekter båndtvang i perioden fra 1 april til 20 august. Mange kommuner har også utvidet båndtvang.
E
ELGJERDER:
Vær oppmerksom på, at hunden ikke kommer for tett på elektriske dyregjerder. En løs hund som får støt kan få panikk og løpe ut i trafikken.
F
FERIEHUS:
I mange feriehus er det tillatt å ta med dyr. Husk på at tidligere gjester kan ha hatt loppe eller luseinfiserte dyr med seg. Sørg derfor alltid for å gi hunden en forebyggende loppebehandling/lusebehandling innen man ankommer feriestedet.
FLÅTT:
I Skandinavia finnes det mer enn 20 forskjellige naturlig forekommende arter av flått. Skogflåtten (ixodes ricinus) er imidlertid den flåtten som hunder, katter og mennesker oftest kommer i kontakt med.
Skogflåtten er ikke et insekt, men derimot i familie med midd og edderkopper (som alle har åtte ben). Problemene med skogflått har vært sterkt stigende, dels på grunn av en vekst i antallet vilt som er skogflåttens viktigste vert og dels pga et mildere klima. Skogflåtten er funnet hos 100 forskjellige dyrearter.
| Hvilke sykdommer kan flått overføre: Borreliose: Typiske symptomer: Feber, tretthet, halthet, epilepsi, lammelse av ansiktsnerven, muskelsmerter og usikker gang. Symptomene kan dukke opp flere mnd etter smitteoverføring! Det er i dag mulig å vaksinere hunder mod Borrelia Burgdorferi. Denne vaksinen beskytter ikke bare hunden men vil også drepe borreliabakterien i de flåttene som biter seg fast på hunden. Da flåttene har flere verter i deres utvikling er dette en måte å få redusert smitten i omgivelsene. Hos mennesker kan sykdommen Lymes Borreliose utvikles. Anaplasmose (tidl. Ehrlichiose): Infeksjonen er utbredt i hele Europa. Symptombildet er svært variert: Nedstemthet, vekttap, tretthet, feber, nedsatt eller ingen appetitt, halthet, leddsmerter, økt tørsthet, brekninger og luftveissymptomer. I få tilfeller ses blødning på slimhinner, neseblod og nedsatt blodprosent. Flått kan i tillegg inneholde det farlige flavivirus, som forårsaker TBE (Tick-borne encephalitis) som også kalles europeisk hjernebetennelse og som rammer mange mennesker. Typiske symptomer er: Hodepine, muskelsmerter, slapphet, pustebesvær, magepine, diarré og varierende feber. Flått skal fjernes så snart den oppdages! Det er en alminnelig utbredt påstand at flått som fjernes innen de første 24 timene ikke har rukket å overføre sykdom. Det er en påstand som kun gjelder for borreliabakterien men den gjelder ikke for overførsel av TBE-virus. Det er viktig at hele flåtten fjernes. En flått fjernes lettest med en flåttfjerner eller en pinsett. Denne griper om hodet nede i huden og flåtten fjernes ved at pinsetten dreies rundt, da kommer hele flåtten ut. Pass på at flåtten ikke går i stykker. Man skal ikke følge gamle husråd om å dynke flåtten med olje, vaselin eller margarin. Man risikerer at flåtten tømmer ut alt mageinnholdet og risikoen for å overføre Borrelia øker. Dyr som ferdes i naturen får flått. Dette gjelder spesielt hunder, f.eks. jakthunder som ofte ferdes i skog, kratt og høyt gress. Katter som lever utendørs og fanger mus og andre smågnagere, infiseres også med flått. Til hund finnes flåttbeskyttelse i form av tabletter, spot-on dråper eller halsbånd. Noen har korttidsvirkning på rundt 1 mnd, andre gir beskyttelse opp mot 8 mnd. Til katt finnes spot-on dråper og halsbånd. Disse har også ulik virketid. Vær oppmerksom på at enkelte flåttmidler til hund er giftig for katt! Spør dyrlegen og få reseptbelagte flåttmidler i riktig form og til riktig art og størrelse. Unngå uregistrerte alternative flåttmidler som selges over disk og på nettet. Hvert år forgiftes mange dyr av slike såkalte medisiner. Hold deg til registrerte, trygge preparater, testet, sikret og godkjent av Legemiddelverket. Mennesker infiseres med flått ved dels å ferdes i naturen og dels ved å omgås familiedyr med flått som enda ikke har bitt seg fast. Etter aktive skogdager, koloniferier, leirskoler, speiderturer og tett kontakt med familiedyr skal foreldre være oppmerksomme på at barna kan ha blitt flåttbitt. De sitter oftest på overkroppen, i navlen, omkring ørene og i hodebunnen. Voksne har oftere flåttbitt på bena og langs med f.eks. bukselinningen. Det er derfor greit å beskytte anklene ved å bruke langbukser brettet ned i støvlene eller ved å ta strømpene utenpå buksene. Hette kan være lurt å bruke i tett kratt. Det finnes også en effektiv spray til bruk på både mennesker og dyr, denne kan brukes rett på huden eller på klærne og beskytter mot flått, fluer, mygg og andre insekter. |
FLY:
Hunder kan medbringes i fly. Veier hunden under 8 kg, kan den medbringes i kabinen. Veier den mer end 8 kg transporteres den i et trykksikret rom i lastrommet. Bestill plass i god tid da det på hver transport er grenser for antall levende dyr med i kabinen og i lasten.
G
GLASSKÅR:
Vær oppmerksom på skarpe gjenstander og glasskår når du ferdes i skogen og på stranda. Sjekk hundens tredeputer når du kommer hjem.
H
HETESLAG:
Heteslag er en tilstand hvor kroppen blir overopphetet på kort tid. Overoppheting skyldes varme omgivelser som f.eks. en bil i solskinnsvær eller fysisk anstrengelse i varmt vær, f.eks. hvis man sykler med hunden i bånd på en varm dag.
Hunder kan ikke kvitte seg med overskuddsvarmen ved å svette. I stedet trekker de pusten hurtigere (hyperventilering) så den hurtige luftstrømmen virker avkjølende via fordampning i luftveiene.
Symptomene på heteslag er: Forvirring, svimmelhet, besvimelse, bevisstløshet og kramper (i siste instans).
Heteslag behandles først og fremst ved at man sørger for at oppvarmningen ikke fortsetter. Det gjør man ved å bringe hunden i kjølige omgivelser mens man renser hundens munn for eventuell fråde eller sikkel. Deretter avkjøles hunden ved å dusje den med 15-20 grader varmt vann. Vannet må ikke være for kaldt da det forhindrer kroppen i å bli kvitt varmen fordi blodkarene i huden trekker seg sammen. Det beste stedet å avkjøle kroppen er i lysken og på buken hvor hårlaget er tynnest. Avkjølingen kan også foregå med håndklær dynket i kaldt vann som man legger over hunden.
Alvorlige tilfeller av heteslag kan være livstruende og krever rask dyrlegehjelp. Heteslaget kan nemlig utvikle seg til en sjokktilstand hvor det er nødvendig å gi hunden oksygenbehandling og væskebehandling (drypp).
HOTELLER:
Husk å innhente informasjon om hotellets hundepolitikk og respekter de gjeldende regler. Spør i resepsjonen hvor hunden skal luftes og ta med hundeposer. Vis hensyn til andre gjester.
HUGGORMBITT:
Huggormen, Vipera Berus, er Norges eneste giftige slange. Den er utbredt på Østlandet, Vestlandet samt Midt Norge. Hvert eneste år dør hunder av komplikasjoner etter huggormbitt. Giften som huggormen sprøyter inn i bittet resulterer i kraftige immunologiske reaksjoner og symptomer på en alvorlig forgiftning. Huggormen er aktiv fra april til og med september og de første individene begynner å komme ut av hiet ved den første snøsmeltingen.
Hvordan behandles huggormbitt?
Eieren bør gjøre følgende:
Det er viktig at hunder med huggormbitt behandles meget rolig. Dyret må holdes i ro så mye som mulig, evt. bæres til bilen mht frakt til lokal dyrlege.
Gi kortison umiddelbart dersom du har det tilgjengelig i førstehjelpsutstyret, 2 mg pr kg kroppsvekt for hund. Behandlingen med kortison er for øvrig hyppig diskutert blant veterinærer. Diskusjonen går på hvorvidt rask tilførsel av kortison etter et huggormbitt – før symptomene inntrer – vil forsinke og dempe utviklingen av alvorlige problemer. Mye tyder på at tidsaspektet har vært oversett i denne debatten. Vitenskapelig utførte tester viser at kortison gitt innen 30 minutter etter bittet gav en rekke kliniske fordeler gjennom rask normalisering av de hemodynamiske parametrene som ble målt ref: Halmagyi et al. J Appl Physiol 1965) Andre studier viser det samme ref: Dias Araújo et al.Inflamm.Res 56 (2007), SVS Smådjurssektionenes Normgrupp, Sveriges Veterinærforbund uttalelse om temaet i 2008 samt Merck Veterinary Manual (2008)
Enkelt sagt: Er du langt fra veterinær så vil kortison gitt innen ca 30 minutter virke antiinflammatorisk og dempe effekten av hevelser, redusere smerten for hunden, redusere skadevirkningene av bittet og du forsinker ev sjokkutvikling slik at du kjøper deg mer tid til du får behandling hos veterinær. Noter at forsøk med kortison gitt senere enn 50 minutter etter bittet ikke viste noen særlig effekt. Det negative som kan sies om kortisonbehandling som beskrevet ovenfor er at hunden kan bli mer urolig slik at oppgaven med å hold dyret i ro kan bli noe større. Gitt at dyret holdes i ro finnes det ingen studier som viser at lavdoser (1-2 mg pr kg kroppsvekt) med kortison gitt én gang gir skadelige virkninger.
Er hunden bitt i et ben kan man med fordel binde et stramt omslag ovenfor bittet så giften ikke fordeles til resten av kroppen.
Søk straks lokal dyrlege. Hunden skal helst fraktes til dyrlege innen 30 minutter uansett om du har gitt den kortison! NB: Kortison er IKKE motgift, og dette må ikke forveksles. Mange tror at Kortison er «huggormtabletter» og kan således gi en falsk trygghet. Dyret må til dyrlege raskt for behandling!
Dyrlegen vil gjøre følgende:
Hunden behandles medisinsk, for dels å hemme inflammasjonen og dels for å motvirke sjokk. Hunden behandles med intravenøs væske for at unngå sjokk. I mange tilfeller gis også motgift, men ikke alle dyreklinikker har dette tilgjengelig og det er heller ikke alltid nødvendig eller hensiktsmessig. La dyrlegen ta en vurdering om dette. I tilfeller med kramper gis det krampestillende medisin. Dyret skal legges et rolig sted og behandles varsomt slik at man unngår stress og opphisselse.
HUNDEPENSJONAT/HUNDEHOTELLER:
Skal du sette bort hunden så forbered oppholdet i god tid. Avlegg alltid stedet et besøk før du treffer ditt valg første gangen. De gode stedene er ettertraktet – bestill derfor i god tid.
HUNDEPOSER:
Vis hensyn! Ha alltid med hundeposer uansett hvor du ferdes og bruk dem.
I
ID-MERKNING:
Husk at ID-merking er lovpliktig i de fleste land i EU. I Norge er ID-merking obligatorisk for at hunden skal registreres I NKK og evt delta på aktiviteter. Det er også obligatorisk ved reise til utlandet, samt at de fleste forsikringsselskap krever ID-merke for å tegne dyreforsikring. Hunden kan også gjerne merkes med navneskilt. På skiltet kan man med fordel nøye seg med å skrive: Dusør! samt eiers navn, adresse og tlf nr. Unngå hundens navn på skiltet da det kan medføre at en bortkommen, vennlig hund blir «interessant» å beholde. Husk ferieadressen!
J
JORDSPYD:
Det kan i mange tilfelle være en fordel å ta med et jordspyd slik at man kan binde hunden. Dette kan f. eks være et krav på campingplasser. Sørg alltid for at hunden kan søke ly i skyggen og at den har tilgang til frisk vann.
K
KARANTENE:
Avhengig av hvor reisen går, alder oa kan det være krav om karanteneopphold før dyr kan importeres. Kontakt din dyrlege for flere opplysninger i god tid før avreisen. Med god tid menes opp til et halvt år før planlagt reise. Norge er fri for en rekke sykdommer som gjør at man som regel uproblematisk kan reise til andre land. Har man dog ikke vaksinasjoner og papirer i orden kan det være vanskelig å vende tilbake til Norge. Husk at du som dyreeier er ansvarlig for å til enhver tid holde deg oppdatert på gjeldende regelverk om du skal ta med dyret utenlands. Se «utenlandsreise».
L
LOPPER:
Om du skal reise utenlands med dyr, sørg alltid for å gi hunden forebyggende loppebehandling innen avreise. Din hund vil kunne komme til å omgås andre hunder med ukjent loppestatus og det er derfor stor risiko for at den smittes. Spesielt viktig er det om turen går sydover til varmere land. Allerede i Danmark er klimaet så mye mildere at lopper er et vesentlig større problem enn i Norge.
M
MOSJON:
Unngå å mosjonere hunden i de varme timene midt på dagen. Akkurat som mennesker har hunden det best med mosjon i de kjøligere morgen- og kveldstimene. Husk rikelige mengder vann til hund og eier.
N
NØDHJELP:
Du kan brått få bruk for å gi førstehjelp. Sørg for å ha et lite førstehjelpssett som du kan få hjelp av din dyrlege til å sette sammen. Sørg også for å ha nummeret til nærmeste dyrlege lagret på telefonen.
O
ORMEBITT:
Se huggorm.
P
POLLENALLERGI:
Inhalasjonsallergi er en allergisk reaksjon overfor bestemte små partikler (allergener), som innåndes og som finnes overalt i luften. Det kan være utendørsallergener, f.eks. pollen (ikke hyppig), eller innendørsallergener, f.eks. husstøvmidd, flass og lagermidd (veldig vanlig). Det kan også være sporer fra forskjellige slags skimmelsopp. Symptomene er ikke luftveisrelaterte men preget av kløe (ører, buk, ”armhuler”) og tilbakevendende øre- og øyebetennelser.
PLANTER:
Både hunder og katter, og særlig valper kan finne på å spise planter i hagen eller naturen. Vær oppmerksom på at en del planter kan være giftige i mindre eller større grad, og kan i verste fall gi alvorlige forgiftninger. Bruk linken under for oversikt og ring umiddelbart Giftmiddelsentralen på tlf 22591300 om du er usikker!
R
REISE:
Mange hunder har stor glede av å være med på sommerferie. Der finnes særskilte regler enten du reiser med bil, fly eller tog. Undersøk i god tid innen ferien starter.
S
SEILTURER:
Mange hunder vil gjerne bli med på seilturen. Husk å utstyre hunden med en redningsvest og husk at hunden skal være i bånd når du legger til i havner og skal på land.
SOLKREM:
I sterk sol kan det være nødvendig å behandle lyse hunder med solkrem med høy faktor, især når neserygg og øyeparti er utsatte. Spør din dyrlege om råd.
SOLBRILLER:
Solbriller til hund er ikke et moteplagg, men svært fornuftig beskyttelse av øynene i sterk sol som eksempelvis på sjøen om sommeren eller på påskefjellet vinterstid. Dette er særlig viktig om hunden din er øyeoperert eller har øyesykdom som eksempelvis hornhinnesår eller tørre øyne (KCS).
SIKKERHETSBELTE:
Skal hunden sitte i baksetet må den spennes fast i en spesialsele. Selen kan kjøpes i de fleste større Zoo forretninger og kan uten videre monteres på sikkerhetsbeltene i bilen. Sørg for å kjøpe en sele som er kollisjonstestet!
STRAND:
En tur på stranden er en fornøyelse for de fleste hunder. Husk å ta med ferskvann og en parasoll til hunden slik at den også har en mulighet for å legge seg i skyggen.
SYKKELFERIE:
Mange hunder kan ha glede av å være med på sykkelferie. Vær oppmerksom på at hundene skal løpe i en myk veikant da det skåner potene. Mange mindre hunder vil gjerne sitte i sykkelkurv eller i sykkelvogn.
T
TELT:
Hvis du skal ha hunden med på telttur så kjøp evt. et jordspyd (spiralformet metall) slik at du har en mulighet til å binde hunden.
TOLL:
Vær oppmerksom på at man ved ankomst til noen land selv skal gjøre tollerne oppmerksomme på at man har levende dyr med seg på reisen.
TRENING:
Benytt ferien til å trene med hunden din og lær deg gjerne nye treningsmetoder. Det er mye spennende tips til hundetrening på nettet!
U
UTENLANDSREISER:
Planlegg i god tid. Vær oppmerksom på vaksinasjonskrav, karanteneopphold, helseattest m.m.
Bruk guiden nedenfor for å være sikker på at du er oppdatert på gjeldende regelverk før avreise:
V
VAKSINASJONER:
I tillegg til alminnelige vaksinasjoner mot parvovirus, valpesyke, parainfluensa og smittsom leverbetennelse kreves det ytterlige vaksinasjoner før hunden kan tas med til utlandet, for eksempel Rabiesvaksine og Leptospirosevaksine. Følg veiledningen fra Mattilsynet for å sørge for at dyret ditt er klar for reise! Se «Utenlandsreise».
VINDUER:
Om sommeren kan man ofte se hunder som sitter med hodet ut av vinduet – ikke la den gjøre det! Hundens øyne blir lett irriterte og hunden kan i tillegg risikere å få fremmedlegemer i øynene (insekter, småstein m.m.) noe som kan medføre mer alvorlige skader.
VANNHALE:
Det er ikke uvanlig at hunder får såkalt vannhale etter bading i spesielt kaldt vann. Halen brukes til å styre med og vannhale er en overanstrengelse av halens muskulatur når hunden svømmer. Halen vil henge slapt ned som et lodd og vanligvis være øm og hoven i halefestet. Oppsøk dyrlege for behandling.
Print ut, og ta med Sommerens ABC i bagasjen. God sommer og god tur!