Etter 38 år i familiebedriften: – Det som er farlig i denne bransjen er at du blir fornøyd med deg selv.
I FULL FART: Border Collien, Atari, var ikke redd for å vise frem det hun kunne når Justyna Maciejczyk tok med friesbeen ut i luftegården. Foto: Tor Martin Kvernhaugen
Publisert:27. juli 2019, kl. 09:00
Jørn Standal tok over Standal Hunde- og Kattehotell da familiebedriften i Hakadal feiret 50-års jubileum. Den gangen var selskapet truet av nedleggelse. I år kan han se tilbake på 88 år med vellykket drift.
– Jeg tok over etter bestefaren min i 1981, forteller Jørn Standal..
Klokken er elleve på formiddagen og solen titter frem. Varingens utsendte møter Jørn Standal i Hunde- og kattehotellets lokale på Kirkebyenga i Hakadal. Jørn er inne i sitt 38. år som daglig leder av familiebedriften:
– Da jeg tok over var læringskurven veldig bratt på alle mulige måter. Jeg hadde egentlig ikke noen gode forutsetninger for å drive et sted som dette tatt i betraktning at jeg kun var 21 år. Dessuten var det jo lenge før internett kom, så det var begrenset med muligheter for å skaffe seg kompetanse, forteller han.
Når Standal tok over bedriften hadde det gått en del år uten at så mye hadde forandret seg. Skulle hotellet bestå, måtte noe drastisk gjøres:
– Bestefaren min som jeg tok over for, var jo en pionér og han hadde gjort grep som hadde tatt han langt. Moderniseringstiltakene han gjennomførte var svært avanserte i hans samtid. Men da jeg tok over var det helt forfallent. Virksomheten hadde rett og slett blitt stengt hvis noe ikke hadde blitt gjort. Så oppdrag nummer én når var å restaurere stedet, forteller Standal.
DAGLIG LEDER: Jørn Standal har styrt Hunde og- kattehotellet de siste 38-årene. Foto: Tor Martin Kvernhaugen
Rehabilitering og kattehotell
Hundehotellet har siden oppstarten i 1931 vært en del av tilbudet til Standal. I dag er virksomheten betraktelig utvidet. Standal forteller at det er viktig ikke å aldri bli komfortabel.
– Det som er farlig i denne bransjen er at du blir fornøyd med deg selv. Det går ikke, du må hele tiden jage nye utfordringer og holde deg faglig oppdatert.
Det virker ikke som Jørn Standal har slått seg noe særlig til ro. For dyreklinikken har lenge vært en del av hotellets tilbud, men nå har også fokuset på rehabilitering blitt større ifølge han selv:
– Vi jo inne i rehabiliteringen sin tidsalder. Bransjen har begynt å forstå at rehab for hunder er lønnsomt og at det er vinn-vinn for alle involverte. Så nå har vi et ekstra fokus på dyreklinikken og rehabilitering. Samtidig så er det viktig å skape en kultur over tid. Så det å holde på ansatte i våre dager er en utfordring. Det er nemlig få i Norge som har spisskompetanse på rehab. Hunde- og kattehotellet er jo det vi er gode på. Samtidig har rehaben vokst frem som en følge av hotellvirksomheten, forteller han.
TRYGG I VANNET: Atari var trygg i bassenget på rehabiliterings-avdelingen til Standal Foto: Tor Martin Kvernhaugen
En av de største forandringene som har skjedd i driften til hotellet kom i 1994. I tiden før var det trange økonomisk kår, forteller Standal. Bedriften levd nærmest fra «hånd til munn». Men i 1994 begynte staten med støtte til bedriften via landbruksordningen. Dette gjorde det mulig også å kunne åpne blant annet eget kattehotell.
– Kattehotellet kom i stand etter at noen kunder lurte på om vi også hadde plass til katter. Dette var et marked jeg ikke hadde tenkt så mye på. Så vi bygde den første avdelingen i 1994. Samtidig begynte vi å få litt støtte fra landbruksordningen. Så vi bygde vår første avdeling for katter, den ble full med en gang så da bygde vi enda en avdeling som også ble fort full. Tilslutt fikk vi tre avdelinger som vi har idag, forteller han.
Ekstrem pågang
Sommerferien hører til er høysesongene hos Standal:
– Pågangen nå er til tider helt ekstrem. Det er vi selvfølgelig er glade, men vi skulle ønske oss en litt flatere kurve, forteller han.
Og legger til: – En kan ikke sammenligne pågangen mellom sommeren og høsten for eksempel. Nå i høysesongen har vi godt over 100 hunder og 50 katter her i pensjon. Utenom sesong ligger belegget på cirka 40 dyr i midtuke og 60 i helgene.
Trygt nede i en av de syv selvstendige avdelingene, omringet av hunder som bjeffer spent og logrer med halen, forteller Standal litt om tilbudet de har tid hundene som bor på hotellet.
– Avhengig av vær og vind får hundene mellom tre til fem med mosjon hver dag. Når du hører mye bjeffing her, så vet du at det er noen aktiviteter på gang. Akkurat nå er det ut og inn med hunder og litt action. Når det gjelder tilbudet til hundeeiere, så har vi det meste. Vi har egne veterinærer på huset og som nevnt, egen rehabiliteringsavdeling. Ellers tilbys eierne trening og veiledning. Når det gjelder tjenester for hundene så vet ikke om noe vi ikke kan tilby. Hundene er like forskjellige som eierne, framholder Jørn Standal.
– Noen av hundene trenger mer aktivitet
Etter en omvisning inne på avdelingen går turen videre. Standal tar lokalavisens utsendte med for å hilse på Justyna Maciejczyk og Silje Sæther.
Maciejczyk er student på veterinærstudiet ved universitetet Wroclaw, mens femten år gamle Silje Sæther er sommervikar hos Standal i år. De tar meg med på en tur til den ene luftegården med skogsområde for å slå av en prat og for å vise meg mer av området. Med på turen får vi hundene Atari og Tåke.
– Jeg har jobbet her i fem år. Jeg jobber her stort sett når jeg ikke studerer i Wroclaw, det vil si om sommeren, i jula og i påsken, forteller Maciejczyk.
– Hva bruker dere skogsområdet til?
– Vi bruker det til å holde hundene i aktivitet. Noen av hundene trenger mer aktivitet og må bruke hjernen mer. For noen av hundene er det ikke nok å bare løpe rundt. Men vi går også turer her med de fleste av hundene, forteller hun.
FOKUS: Tåke (foran) og Atari (bak) fokuserte og ventet spent på å få leke med frisbeen og tennisballen til Justyna og Silje. Foto: Tor Martin Kvernhaugen
Fersk i første sommerjobb
– Det har vært veldig morsomt og veldig lærerikt så langt. Jeg tenkte jo at det til å bli mye mating av hunder og hjelpe dem ut til lufte gårdene. Men jeg har fått masse ansvar, forteller sommervikar Silje Sæther.
Det virker som at Sæther trives med ansvaret hun fått, selvom det er mye som skal gjøres.
– Hovedoppgaven min er å passe på at alle hundene har det bra. Også er det mye lek og turer med hundene. Jeg må også sørge for at de forskjellige hundene får det de trenger av mat, og at de får i seg det de skal. Det er mye å passe på. Det er mer ansvar enn det jeg trodde, men det er kjempespennende å få lov til å prøve noe nytt og ikke bare gå tur, jeg må bli kjent med hver og en hund for å vite hva de liker og hvordan atferd de har, sier hun.
– Det beste med jobben er kanskje å være i aktivitet og være med forskjellige mennesker. Det er jo mange som jobber her som kommer fra andre land så jeg lærer meg jo andre kulturer samtidig som jeg får lov til å jobbe med hunder. Det er en veldig fin sommerjobb, avslutter hun.
SMIL PENT: Både sommervikaren og hunden Tåke smilte pent når Varingen var på besøk hos Standal Foto: Tor Martin Kvernhaugen